Såmannen

Romerbrevet 2,13: For det er ikke lovens hørere som er rettferdige for Gud, men det er lovens gjørere som skal bli rettferdiggjort.

Lignelsen Jesus sier om såmannen er så kjent for mange av oss at det er lett å feie forbi den uten å lese gjennom den på nytt. Det som er så flott med Guds ord er at det alltid kan være like inspirerende og levende for oss uansett hvor ofte eller sjelden vi leser det.

Her er lignelsen (Markus kapittel 4): 

"Hør! Se, en såmann gikk ut for å så. Og det hendte da han sådde, at noe falt ved veien. Og himlenes fugler kom og spiste det opp. Noe annet falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord. Det spirte snart opp siden det ikke hadde dyp jord. Men da solen steg ble det avsvidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det bort. Og noe annet falt blant torner. Og tornene vokste opp og kvalte det, og det ga ingen avling. Men noe annet falt i god jord. Det spirte fram, vokste og ga fruk: noe tretti foll, noe seksi og noe hundre." Og Han sa til dem: "Den som har ører å høre med, han må høre!"

Såmannen sår ordet. Og disse er de ved veien hvor ordet blir sådd: Når de hører kommer satan straks og tar bort ordet som ble sådd i deres hjerter. På samme måte er det med dem som blir sådd på steingrunn. Når det hører ordet, tar de straks imot det med glede. Men det har ingen rot i seg, og derfor holder det bare ut en tid. Senere, når det kommer trengsel og forfølgelse for ordets skyld, tar de straks anstøt. Andre er de som blir sådd blant torner: De er slike som hører ordet, men denne verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lysten etter alt annet kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. Men den de som blir sådd i god gjord, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti og noen hundre.

Hvor ofte er det vel ikke et problem for oss Kristne at vi glemmer det vi har hørt og lært. Det som ved første  berøring får oss til å se ting i et nytt lys, får kanskje ikke plass til å spire og gro i hjertet. Det er så enkelt å høre og ta imot de gode ordene fra Bibelen som predikanter og andre mennesker rundt oss sår ut, med glede og tenke: "Dette er virkelig gode saker", men minuttene og timene og dagene går og omstendighetene rundt oss får oss på andre tanker, er det med oss som vi aldri har hørt order.Det forandret våte tanker og berørte hjertet der og da, men får ingen varige konsekvenser.

Det er en lang vei å gå mellom å høre og gjøre, det er ikke noe automatisk sammenheng der. Man blir ikke en ordets gjører av å høre. Det er avhengig av at hjertets jord er mottakelig for ordet. Det blir den ikke helt av seg selv. Uten å være bonde vet jeg at for å få ting til å vokse kreves det forarbeid. Det er ingen andre enn oss selv som har ansvar for å legge til rette for vekstmuligheter i våre egne hjertet.Vi må stelle og pløye i hjertet vårt og renske bort hvert eneste ugress og gjødsle med god næring. Det er litt av en jobb, men når alt kommer til alt er det verdt det. 

Ordsp 4, 23 Bevar ditt hjere framfor alt som bevares, for livet utgår ifra det.

Ordsp 4, 3-5: Da jeg var sønnen hos min far, svak og den enbårne for min mors åsyn, da underviste han meg og sa til meg:  ”La mine ord få gripe ditt hjerte, hold mine bud, så skal du leve” Vinn deg visdom! Vinn deg forstand! Glem ikke, og vend deg ikke bort fra min munns ord!

Gud som er vår Far ønsker at Hans ord skal gripe våre hjerter slik at Han kan forme det mer og mer likt Hans eget hjerte. Derfor må vi sørge for at det er god jord i våre hjertet til enhver tid, som alltid der de Ord som blir sådd får spirer fram og bærer fram god frukt, noe trett foll, noe seksti og noe hundre.