Såmannen

Romerbrevet 2,13: For det er ikke lovens hørere som er rettferdige for Gud, men det er lovens gjørere som skal bli rettferdiggjort.

Lignelsen Jesus sier om såmannen er så kjent for mange av oss at det er lett å feie forbi den uten å lese gjennom den på nytt. Det som er så flott med Guds ord er at det alltid kan være like inspirerende og levende for oss uansett hvor ofte eller sjelden vi leser det.

Her er lignelsen (Markus kapittel 4): 

"Hør! Se, en såmann gikk ut for å så. Og det hendte da han sådde, at noe falt ved veien. Og himlenes fugler kom og spiste det opp. Noe annet falt på steingrunn, hvor det ikke var mye jord. Det spirte snart opp siden det ikke hadde dyp jord. Men da solen steg ble det avsvidd, og siden det ikke hadde rot, visnet det bort. Og noe annet falt blant torner. Og tornene vokste opp og kvalte det, og det ga ingen avling. Men noe annet falt i god jord. Det spirte fram, vokste og ga fruk: noe tretti foll, noe seksi og noe hundre." Og Han sa til dem: "Den som har ører å høre med, han må høre!"

Såmannen sår ordet. Og disse er de ved veien hvor ordet blir sådd: Når de hører kommer satan straks og tar bort ordet som ble sådd i deres hjerter. På samme måte er det med dem som blir sådd på steingrunn. Når det hører ordet, tar de straks imot det med glede. Men det har ingen rot i seg, og derfor holder det bare ut en tid. Senere, når det kommer trengsel og forfølgelse for ordets skyld, tar de straks anstøt. Andre er de som blir sådd blant torner: De er slike som hører ordet, men denne verdens bekymringer, rikdommens bedrag og lysten etter alt annet kommer inn og kveler ordet, og det blir uten frukt. Men den de som blir sådd i god gjord, er de som hører ordet, tar imot det og bærer frukt: noen tretti foll, noen seksti og noen hundre.

Hvor ofte er det vel ikke et problem for oss Kristne at vi glemmer det vi har hørt og lært. Det som ved første  berøring får oss til å se ting i et nytt lys, får kanskje ikke plass til å spire og gro i hjertet. Det er så enkelt å høre og ta imot de gode ordene fra Bibelen som predikanter og andre mennesker rundt oss sår ut, med glede og tenke: "Dette er virkelig gode saker", men minuttene og timene og dagene går og omstendighetene rundt oss får oss på andre tanker, er det med oss som vi aldri har hørt order.Det forandret våte tanker og berørte hjertet der og da, men får ingen varige konsekvenser.

Det er en lang vei å gå mellom å høre og gjøre, det er ikke noe automatisk sammenheng der. Man blir ikke en ordets gjører av å høre. Det er avhengig av at hjertets jord er mottakelig for ordet. Det blir den ikke helt av seg selv. Uten å være bonde vet jeg at for å få ting til å vokse kreves det forarbeid. Det er ingen andre enn oss selv som har ansvar for å legge til rette for vekstmuligheter i våre egne hjertet.Vi må stelle og pløye i hjertet vårt og renske bort hvert eneste ugress og gjødsle med god næring. Det er litt av en jobb, men når alt kommer til alt er det verdt det. 

Ordsp 4, 23 Bevar ditt hjere framfor alt som bevares, for livet utgår ifra det.

Ordsp 4, 3-5: Da jeg var sønnen hos min far, svak og den enbårne for min mors åsyn, da underviste han meg og sa til meg:  ”La mine ord få gripe ditt hjerte, hold mine bud, så skal du leve” Vinn deg visdom! Vinn deg forstand! Glem ikke, og vend deg ikke bort fra min munns ord!

Gud som er vår Far ønsker at Hans ord skal gripe våre hjerter slik at Han kan forme det mer og mer likt Hans eget hjerte. Derfor må vi sørge for at det er god jord i våre hjertet til enhver tid, som alltid der de Ord som blir sådd får spirer fram og bærer fram god frukt, noe trett foll, noe seksti og noe hundre.

Kall på Ham den stund Han er nær

Utrakte hender

Jeg ville hjelpe deg.

Derfor stilte Jeg Meg fram med utrakte hender.

Inntil døden og mørkets makter var beseiret holdte jeg ut smerten.
Fordi Jeg hadde deg kjær.

Jeg ventet på deg og ble ikke trett.

Jeg ville la den herlige stråleglans fra Min hellighet;
tilintetgjøre ditt store mørke,

opplyse dine tomme øyne.

For at du skulle stråle av glede og liv, fri fra syndens og dødens makt.

Da alt var håpløst og svart, og mørket trengte seg på fra alle kanter.

Da du gråt og var fortvilet. 

Da var Jeg der for å redde deg.

Og da du tok opp kampen og gikk videre, på din egen vei, i egen kraft.

 Opptatt med deg og ditt eget. Da så Jeg deg, og ventet på deg!

På dine beste dager, så du meg ikke. Jeg var der.

Men på den dag da du åpnet ditt hjerte for Meg, ble Jeg din Frelser!

Jesus er Messias! Han har fortrolig samfunn med den som søker Ham. Søk Herren mens Han er å finne, kall på Ham den stund Han er nær! Jes 55.6.

Bli sterk

Det er mange som sier at det er jo i motbakke det går oppover, men likevel er det nedoverbakkene folk setter størst pris på. Og aller mest bratte, glatte nedoverbakker med masse snø, der man bare kan sette seg på ei fjøl og "surfe"seg gjennom livet, til man kanskje treffer treet.

Men i alle oppoverbakker er det en god trøst, og det er at det er jo oppoverbakkene som gjør oss sterke. Her i verden er det noen som må slite seg gjennom livet, mens andre surfer gjennom livet, og jeg har noen ganger lurt på hvorfor det er sånn. Det virker kanskje urettferdig at noen får så mye gratis, mens andre må jobbe å slite for å få det. Men er det ikke de som har mest oppoverbakker som både når den høyeste toppen og får best trening? Når vi noen ganger synes vi må jobbe og slite for å oppnå noe, kan vi takke Gud for det han har lagt i vår vei; ta imot den motstand som kommer med åpne armer, og bli mer og mer sterk, (som man gjør på trening). Da blir det nok mye lettere å komme seg gjennom dagen, og man kan komme seg mye lengere en man før hadde klart.

En annen ting er at Guds barn må: "Bli sterk I Herren og Hans veldige kraft... For vår kamp er ikke imot kjøtt og blod, men mot maktene og myndighetene, mot verdensherskene i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærskarer i himmelrommet!". Det er heller ikke bare en kampen om daglig brød og tak over hodet vi må vinne, men en kamp om å vinne både oss selv og andre sjeler for Kristus. Vi trenger Gud!

Grunne på Guds ord

Jeg har hørt at det skal være en stor velsignelse å kunne Bibelen utenat, eller i det minste deler av den. En annen stor velsignelse er at vi kan ha en Bibel tilgjengelig hver dag og alle steder, så vi ikke trenger å lære den utenat! De minste Biblene på markedet passer fint inn i en jakkelomme eller i baklommen på olabuksa, noe som gjør det enkelt å ta den med hvor som helst når som helst. Det finnes til og med vanntett Bibel som vi kan ta med oss i dusjen og ut på tur en regnværsdag. Så har vi de store studiebiblene til hjemmebruk, samt bibelleksikon av mange slag som passer best når vi virkelig skal fordype oss i fred og ro på kontoret. På lik linje har internett og PC også vært en velsignelse: Her finner vi nettbibelen i mange varianter og oversettelser med gode søkefunksjoner og mange andre muligheter. Vi kan søke opp enkeltord og setninger og finne igjen bortgjemte bibelvers som helt eller bare delvis har festet seg til hukommelsen vår. Vi kan søke hvor mange ganger for eksempel "nåde" og "synd" forekommer, og plutselig synes det så lett å avgjøre hva som veier tyngst! Hvis vi enkelt og greit søker på et ord kan vi finne sammenhenger og mønster vi måtte ha brukt måneder og år på å finne manuelt. Nettbibel gjør det lettere en noen gang og strukturere, analysere og til sist å trekke slutninger i Guds ord. Og når det er noe en ikke forstår er det alltids noen andre som har lurt på det samme før og har en forklaring som en kan være enig i. Man skulle tro at det med alle bibelske hjelpemidler skulle vært enklere enn noen sinne å få noe ut av bibellesningen. Men slik ser det ikke ut til å være alltid.

Jeg har tenkt på en ting: Hva om Gud ikke ønsker at vi skal få det samme ut av et Bibelvers som Matthew Henry fikk da han skrev "Commentary on the Whole Bible”?. Jeg har ofte selv i min egen manglende evne til å forstå ting har følt behov for andres forklaring eller bekreftelse på noe, og fått hjelp til stor nytte. Men de gangene jeg virkelig har blitt velsignet og oppbygget er når jeg i all enkelthet alene med min Bibel ved Guds nåde har fått den overbevisning at Gud taler til meg personlig gjennom ordet. Og at det som handlet om for eksempel Josva og Moses også angår meg. I et slikt tilfelle da jeg leste de samme versene noen uker senere for å se litt nærmere på det, kunne jeg ikke lenger skjønne hvordan ordene kunne ha truffet og berørt meg slik jeg husket at de gjorde. Et merkelig fenomen som handler om tro...

Det som er ment til velsignelse kan fort bli snudd til noe negativt. Som for eksempel kan skje med de hjelpemidlene eller "åndelige verktøy” hvis de blir viktigere for oss enn Den hellige ånd når vi skal forstå Guds ord. Å bruke "åndelige verktøy" uten Den hellige ånd blir det som å bygge et murhus uten å ha murstein. Man kan sikkert få utrettet mye fint uten murstein, men man vil aldri klare å bygge et murhus! Det skjer nok med mange ivrige bibelentusiaster at man glemmer hele murbygningen og bare mekker sammen noe i menneskelig kraft. Den hellige ånd er et redskap Jesus har gitt som kan lede oss til hele sannheten om alt vi ikke forstår. Ikke sannheten om hvor stor Noahs ark var i kilometer eller hvor mange generasjoner det er imellom Adam og Josef. Men Den gir lys over sannheter som går mye dypere, og som ikke kan forstås eller regnes ut i kraft av egen hjernekapasitet.

Jeg tror Gud ønsker at vi skal grunne på Hans ord både natt og dag (Sal 1, Sal 4, Jos 1:8). Jeg prøvde å søke på ordet ”å grunne” på nettet for å kunne utdype hva som ligger i ordet, men dessverre fant jeg stort sett bare ordet grunne i sammenheng med oppussing. Det positive er at jeg da kan tolke det helt selv: Å grunner over Bibelen tror jeg handler om å la det vi leser bearbeides i hjertet vårt. Det er ikke nok å kun ha dem på papiret foran oss når vi leser. Skal vi få mer ut av ordene enn ord i seg selv kan gi tror jeg bibellesing må innebære like mye stillhet og lytting fordi: det er ånden som gjør levende; her kan mennesket intet utrette (Joh. 6:63).


Dette er en salme jeg forsøkte å lære meg utenat før jeg sovnet i går!:

Hør meg når jeg roper min rettferdighets Gud! Du har lettet min trengsel.

Vær meg nådig, og hør min bønn!

Hvor lenge dere menneskebarn skal min ære være til skam?

Hvor lenge vil dere elske tomhet og søke løgn? Sela

Men dere skal vite at Herren har utvalgt seg den Gudfryktige.

Herren vil høre når jeg roper til Ham.

Blir dere vrede, så synd ikke!

Grunn i deres hjerter på deres leie, og vær stille.

Ofre rettferdighest offer og stol på Herren!

Det er mange som sier: "Hvem vil vise oss det gode?"

Herre, løft Ditt ansikt lys over oss!

Du har gitt meg glede i hjertet, mer enn de andre da de fikk korn og vin i overflod.

I fred vil jeg både legge meg ned og sove. For Du, Herre, bare Du lar meg bo i trygghet.