Men i alle oppoverbakker er det en god trøst, og det er at det er jo oppoverbakkene som gjør oss sterke. Her i verden er det noen som må slite seg gjennom livet, mens andre surfer gjennom livet, og jeg har noen ganger lurt på hvorfor det er sånn. Det virker kanskje urettferdig at noen får så mye gratis, mens andre må jobbe å slite for å få det. Men er det ikke de som har mest oppoverbakker som både når den høyeste toppen og får best trening? Når vi noen ganger synes vi må jobbe og slite for å oppnå noe, kan vi takke Gud for det han har lagt i vår vei; ta imot den motstand som kommer med åpne armer, og bli mer og mer sterk, (som man gjør på trening). Da blir det nok mye lettere å komme seg gjennom dagen, og man kan komme seg mye lengere en man før hadde klart.
En annen ting er at Guds barn må: "Bli sterk I Herren og Hans veldige kraft... For vår kamp er ikke imot kjøtt og blod, men mot maktene og myndighetene, mot verdensherskene i denne tidsalders mørke, mot ondskapens åndelige hærskarer i himmelrommet!". Det er heller ikke bare en kampen om daglig brød og tak over hodet vi må vinne, men en kamp om å vinne både oss selv og andre sjeler for Kristus. Vi trenger Gud!
