Før du følger hjertet, les denne veiledningen nøye!

Det er en vanlig forståelse og muligens også misforståelse at å følge hjertet er en vei til lykke og framgang. En Guide til det optimale liv som viser veien til akkurat dit man er ment å være. Men er det alltid like lett og like lurt å stole på denne hjertetguiden i situasjoner man ikke vet hvilken vei man skal ta? Hva er det egentlig å følge hjertet? Har du noen gang tenkt over hva det innebærer og hvordan det gjøres? Det har jeg. Uten at jeg har blitt noen ekspert på dette området, til tross for at jeg nå skriver om dette! Kanskje det er fordi jeg har et noe ustabilt og lite målbevisst hjerte som i det ene øyeblikket vil det ene og i det andre øyeblikket vil det andre, slik som mennesker ofte har. Jeg går ut ifra at å følge hjertet kan være en lang prosess og at fremgangsmåten i et tilfelle med meg ville sett omtrent slik ut:
1:  Jeg venner tankene innover ("Går inn i meg selv"), 2: Er helt stille!, 3: Fokuserer og hører nøye på meg selv (fortsatt stille). 4: Jeg griper etterhvert fatt i en nokså svevende tanke som muligens kan harmonerer noenlunde med en drøm eller fantasi som ligger et sted i nærheten av det jeg ønsker å oppnå, eller tror jeg ønsker å oppnå. Og sist men ikke minst: 5:  Jeg bestemmer meg for å sette tanken ut i live. Jeg prøver å gjøre det! (Men vet jo ikke hvor jeg skal begynne).... Tatt i betraktning at dem som leser dette kan mer om meg om akkurat "hvordan-delen" av temaet skal jeg nå gå over til å fokusere på de andre og viktigere sidene av samme sak.

Den velkjente tankegangen som ligger bak kjenner du sikkert: "Gjør det du har lyst til", "følg drømmene dine, og lev livet mens du kan". Men vær så snill, ikke uten å tenke over konsekvensene! Kanskje er det nettopp det man mener når man sier at: livet må leves forlengs men forstås baklengs? Jeg skal nå etter hvert komme til et viktig poeng. For mennesker som ikke kjenner Jesus vil det naturligvis være et mål å få mest mulig ut av livet, uten å ha tanker for hverken evigheten eller en kommende dom. Men hvordan er det egentlig med dem som har Jesus i hjertet sitt? For mennesker som kjenner Jesus vil nok ikke det første spørsmålet være "Hva sier hjerte mitt om dette tro? Men heller "Hva sier Gud. Hva vil Han med livet mitt?" En viktig presisering er at å stille dette spørsmålet ikke automatisk medfører at vi virkelige søker Gud vilje og legger vår egen vilje til side for å følge Ham.

Kong Akab følger sitt hjerte
Det minner meg om en interessant fortellingen i Bibelen om Kong Akab som hadde en et ønske om å gjøre noe virkelig betydningfullt: Nemlig å overvinne syrerne slik Han allerede hadde gjort noen ganger tidligere (den gang på Guds vilje og befaling).  Etter 3 år med fred og ro bestemte han seg på egen hånd for å gå til krig mot fienden atter en gang for å ta tilbake et lite stykke tapt terreng (1.kon 22). Før han gikk til verks med å realisere sitt ønske, søkte han Guds vilje gjennom omkring 400 profeter som alle hadde løgnens ånd i seg og talte nøyaktig det samme. Det Akab ville høre. Akab stolte ikke på noen av dem til tross for dette. Da Han til slutt fikk bekreftet sannheten gjennom profteten Mika fulgte Han likevel vel sitt eget hjertets overbevisning. Han stolte på seg selv, og det fikk alvorlige konsekvenser. På samme vis tror jeg det kan være med mange mennesker idag. Mennesker som i utgangspunktet ønsker å rådføre seg med Gud og gjøre ting slik Han vil, for å oppnå den velsignelse og trygghet det gir. Hvem vil vel ikke ha Kongenes Konge på sin side? Dersom Han kan hjelpe deg å oppnå det DU vil...? Jeg tror det i ca. 100 % av tilfellene er slik at Guds vei ikke er helt i trå med vår vei. Og da gjelder det å ha føttene plantet på den gode jord, eller bygge på riktig grunn med andre ord. Jesus sier i Luk 6:46: Hvorfor kaller dere meg 'Herre, Herre!' og gjør ikke det jeg sier? Deretter belyser Jesus med denne lignelsen konsekvensene det får:

"Den som kommer til meg og hører mine ord og gjør det de sier, jeg skal vise dere hvem han ligner. Han ligner et menneske som skulle bygge et hus, og som gravde dypt og la grunnmuren på fjell. Da flommen kom, brøt elven mot huset, men kunne ikke rokke det, for det var godt bygd. Men den som hører og ikke gjør etter det, ligner et menneske som bygde huset på bakken, uten grunnmur. Da elven brøt mot huset, falt det sammen med en gang og ble fullstendig ødelagt.»

Det er interessant å tenke på hva flommen i denne lignelsen kan være et bilde på. Jeg tror det kan være et bilde på alle slags ytre påvirkninger som kan føre et menneske til fall. For Akab var det en hær av soldater. Men jeg tror også det kan være noe så enkelt og abstrakt som følelser. Følelser som kommer fra hjerte. En flom av negative følelser kan rive oss vekk fra Jesus når ikke vårt liv med han er bygd på den rette grunn. Det vil si fjellgrunnen som vi står på når vi har kommet til Jesus, hørt Hans ord, og GJORT som de sier. Vi kan aldri få et virkelig sikkert og klippefast grunnlag for noe vi gjør hvis vi bygger det på noe annet en fjell. Jesus Kristus er Klippen.

Guds vei og min vei

Gud har alltid en annen vei for oss som er mye bedre enn den veien vi klarer å bane oss selv i våre tanker. For en oppmuntring dette er, når vår egen vei ikke går helt etter planen. Og når vi mislykkes! Jeg for min del har mange ganger prøvet å se for meg hvordan Gud skulle løse en sak, få orden på problemene og besvare mine bønner. Og noen kjenner seg kanskje igjen? Når ting har vært riktig innviklet har jeg til og med tatt meg selv i å løse problemet for Gud i  min egen tankeverdenen, for så å lagt løsningen fram for Ham i bønn. Men Gud har ikke bruk for vår visdom. Det eneste Gud bruker vår visdom til er å vise oss hvor mye visere han er selv: Skaperen av alt og alle. Det er trygt å overlate alle ting til Han fra starten av, og hvile i full tillit til at den Allmektige Gud har løsningen, utveien fra ethvert problem vi kan havne i. Det Gud gjør er godt! Det blir mye bedre og annerledes enn alt vi kan få til selv. I forrige innlegg skrev jeg uten å gå noe videre inn på det at man ikke kan følge både Gud og seg selv samtidig (Mat 16:24), og det er akkurat like viktig å huske i denne sammenhengen.

Kartlegging av hjertet
Vi er kanskje ikke alltid er like beviste på hva som styrer hjertet vårt til enhver tid. Det bør man være før man finner det for godt å gi etter for hjertets ønsker! Vi må være på vakt og kjenne oss selv og vårt hjerte på frukten av våre gjerninger, og det bør skje før vi begynner å bedømme andre på deres frukt og tenke: han er nok ikke frelst, eller hun er på vei til Himmelen. Som et godt/dårlig tre kjennes på sine gode eller dårlige frukter kan vi kjenne oss selv og andre på resultatet av våre gode eller onde gjerninger. Det er to viktige ting som påvirker hjertet vårt og hva det er fylt med, hva det trakter etter, som strider imot hverandre. Det første er kjøttets lyst/begjær som leder mennesker vekk fra Gud, og den andre er Ånden som leder oss til Gud og til sannheten. "Disse ligger i strid med hverandre så vi ikke kan gjøre det vi vil" (Gal 5:17).

Disse gjerningene: "Hor, umoral, utskeielser, avgudsdyrkelse, trolldom, fiendskap, strid, sjalusi, sinne, selvhevdelse, stridigheter, splittelser, misunnelse, fyll, festing og mer av samme slag" (Gal 5:19) tilsier at du er ledet av kjøttet. Det er veldig viktig få med seg at uansett hvor stor Guds nåde er så er vi ikke Guds barn når disse ting er frukten av våre gjerninger. I rettslæren lærer man om hvordan man kan forstå en lov ved å tolke den antitetisk. Det er veldig enkelt! Hvis vi gjør det samme med følgende bibelvers "Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven" (Gal 5:3) får man dette resultatet: "Blir dere ikke drevet av Ånden, er dere under loven". Det er veldig alvorlig å være under loven! Da blir man også dømt etter loven.

Blir du ledet av ånden derimot er åndens gjerninger disse: "kjærlighet, glede, fred, overbærenhet, vennlighet, godhet, trofasthet, ydmykhet og selvbeherskelse." Slike ting rammes ikke av loven (gal 5:23).
Så er det opptil den enkelte å bedømme seg selv og alltid passe på at man er et godt tre som bærer gode frukter! Romerbrevet 8:13 sier følgende: "For hvis dere lever slik kjøttet vil, må dere dø. Men hvis dere ved Ånden dreper kroppens gjerninger, skal dere leve. Alle som drives av Guds Ånd, er Guds barn." Selv etter at man har tatt imot Jesus og blitt frelst kan vi ikke se bort ifra at kjøttet kan lede oss på farlige veier. Kjøttet vårt er noe vi må leve med så lenge vi er på jord. Men Takk og lov for at Gud har sent Sin Hellige ånd som vi kan motta og være fylt av og bli ledet av, som kan regjere over kroppen vår, slik at kroppens gjerninger blir drept, og vi kan leve.


Det svikefulle hjertet
Det Bibelen forteller gir oss god grunn til å være på vakt uansett om du anser deg som god eller ond eller ett sted imellom. "Hjertet er mer fullt av svik enn noe annet, det kan ikke leges. Hvem skjønner seg på det?" (Jer 17:9). Den rike og kloke kong Salomo som hadde mer visdom enn noen annen mann både før og etter hans tid hadde en liknende erfaring: "Sannelig, hjertet til menneskenes barn er fullt av det onde. Det er galskap i deres hjerter så lenge de leve, og deretter farer de til de døde" (Fork. 9:3) Hvis du prøver å følge hjertet og sette deg inn i hva det ønsker, kan det være at du får erfare nettopp dette. Et ondt eller et svikefullt hjerte. Et hjerte du rett og slett ikke forstår deg på. Kanskje du ikke vet hva du vil, eller hvorfor du vil ha det slik som du ønsker, eller hvor de merkeligste følelsene og sprøeste tankene dine kommer fra. Når man får kjenne på den friheten man har til å velge alle muligheter og alternativer for seg selv og og fremtiden er det ikke rart om man blir forvirret. Man har friheten til å gjøre man vil og aner kanskje ikke hva som er riktig. Det kan skje også etter å ha blitt frelst! Det er den viktig grunnen til at man kan si "følg hjertet ditt?" og at det faktisk lar seg gjøre, og det er friheten som Gud har gitt oss, som vi skal bruke til å velge et liv og en evighet med Gud ledet av ånden. Galaterbrevet 5:13-18:

Dere, søsken, er kalt til frihet. La bare ikke friheten bli et påskudd for det som kjøtt og blod vil, men tjen hverandre i kjærlighet. For hele loven blir oppfylt i dette ene budet: Du skal elske din neste som deg selv. Men når dere biter og glefser etter hverandre, så pass dere, så dere ikke eter hverandre opp! Jeg sier dere: Lev et liv i Ånden! Da følger dere ikke begjæret i menneskets kjøtt og blod. For det kjøttet vil, står imot Ånden, og det Ånden vil, står imot det kjøttet vil. Disse ligger i strid med hverandre, så dere ikke er i stand til å gjøre det dere vil. Men blir dere drevet av Ånden, er dere ikke under loven.

Bevar hjertet ditt
Selv Kong David som var en rettferdig mann, visste det og fryktet at Hans hjerte kunne bli besmittet av ondskap, og lyst til det onde. Og han ropte til Gud "Ransak mitt hjerte". Det samme gjelder oss, vi må være på vakt og ransake oss selv. Vi må bevare vårt hjerte fremfor alt som bevares fordi livet vårt utgår ifra det" (Ordsp 4:23). Livet utgår ifra hjertet! Livet, handlingene våre, alt vi gjør, tenker og sier er et resultat av det som er i hjertet.

Dette var nok veldig mye og kanskje litt for mye å tenke på på en gang! Så jeg vil avslutte med en god og enkel og oppsummerende anbefalingen som er litt lettere å huske. Og ett bibelvers til ettertanke:

Følg hjertet, hvis hjertet følger Jesus, og vær sulten på mer etter Han! Let etter det du elsker å drive med og elsk Jesus. Lev som du kan dø imorgen fordi vissheten om døden gjør alle valg lettere og viktigere, og velg Jesus. Amen!

Da vil jeg gi dem et nytt hjerte, og la dem få en ny ånd. Jeg vil ta steinhjertet ut av kroppen deres og gi dem et kjøtthjerte isteden. Så skal de følge mine forskrifter og ta vare på mine lover og leve etter dem. De skal være mitt folk, og jeg vil være deres Gud. Men de som i hjertet følger sine avskyelige guder og all den andre styggedommen, dem gir jeg igjen for det de har gjort, lyder ordet fra Herren Gud. (Esek 11:19)

Takk til Kutepunktet.wordpress.com for nyttig inspirasjon.
Takk Jesus Kristus.

Herren er med dere, når dere er med Han

For en del år siden fikk jeg en aha-opplevelse som jeg syntes var så viktig at jeg straks skrev den ned i en notatbok jeg har tatt godt vare på, sammen med andre tanker og ting jeg tenkte var viktig å huske i vandringen med Gud. Det var nok på et tidspunkt jeg følte meg trukket i flere retninger, og jeg begynte å tenke på jeg ikke ville risikere å miste det faste, gode taket jeg følte jeg hadde til Jesus. Så jeg sa til meg selv og til Jesus:"Jeg vil alltid leve med Jesus! Herre, la meg aldri gå vekk ifra Deg!"

Det var da denne tanken begynte å ta form:
"Det er klart Jesus vil gå med oss og holde i vår hånd, men så snart vi begynner å trekke å dra for å komme oss til det forlokkende synet der borte (på en annen vei) så slipper Han oss. Jesus følger ikke etter oss vekk fra den riktige veien, ut i synden... Men når vi søker tilbake igjen til Ham, vil vi se at Jesus står der, klar til å gripe tak i oss igjen."
Når vi leser i Bibelen kan vi se at Gud sier omtrent det samme i sitt eget ord: "Herren er med dere når dere er med Han. Hvis dere søker Ham, skal han la seg finne av dere. Men hvis dere forlater Ham, skal Han forlate dere." (2.krøn 15:2). En ting er helt sikkert og det er at man ikke kan følge både Jesus og samtidig følge seg selv. For å følge Jesus innebærer nemlig at vi må fornekte oss selv som Jesus sier i Matteus 16:24: "Den som vil følge etter meg, må fornekte seg selv og ta sitt kors opp, og følge meg."

Det er en stor risiko for at vi på veien med Jesus kommer på avstand fra Ham fordi vårt eget begjær og søken etter andre ting enn Jesus og Hans vilje med våre liv, trekker oss i en helt annen retning. Kanskje vi synes vi ser et liv som virker mer tiltalende enn det livet vi tror vi vil få med Jesus, eller det kan være at man har andre ting å gjøre som vanskelig lar seg kombinere med et hellig og gudfryktig liv med Herren. Man kan ha opplevd fristelser og nedturer. Eller å blitt skuffet av mennesker, kanskje til og med mennesker som tilsynelatende elsker Jesus. Det finnes nok mange andre grunner til at mennesker mister troen og velger å gå sin egen vei, men om man elsker Jesus og har bestemt seg for å følge Ham, er det faktisk ingen ting som kan hindre oss.

Herren er opptatt av at vi skal klynge oss til Ham, holde fast ved Ham og ha blikket festet på Ham hele tiden. Mister vi Jesus av synet vil det dukke opp veldig mange andre ting som vil stjele vår verdifulle oppmerksomhet og dra oss bort fra Ham. Men Jesus som elsker oss snur heller ikke ryggen til oss når dette skjer. Han er der med sine hender rekt ut og venter på at vi skal vende om, komme til Han og bli hos Han. Leser vi videre i 2. krøn 15:4 står det: "Men da de i sin trengsel vendte om til Herren Israels Gud og søkte Ham, lot Han seg finne av dem." og i profeten Jesaja sier Gud: "Jeg lot meg se av dem som ikke spurte etter Meg. Jeg lot meg finne av dem som ikke søkte etter meg... Hele dagen rakte jeg mine hender ut til et gjenstridig folk, som vandrer på en vei som ikke er god, etter deres egne tanker." (Jes 65: 1,2)

Gud er full av nåde og kjærlighet. Hans hånd rekkes ut også til dem som er langt borte, på en vei som ikke er god. Gud er også hellig og rettferdig, og det står ingen steder som jeg har lest at Gud følger etter oss når vi velger å gå andre veier. Han ønsker at vi selv skal velge å leve i Hans kjærlighet, omsorg og nåde. Den er ikke påtvunget, for Gud trenger seg ikke på noen, men Han vil at vi skal trenge oss på Ham. Hvis du vil holde deg nær Gud så skal Han være nære deg alltid. "Jeg skal ikke slippe deg og ikke forlate deg" (Jos 1:5) sier Herren. Hvis du aldri vil forlate Gud eller slippe taket på Frelseren når du merker at forholdet trues av ytre omstendigheter, vil Gud alltid sørge for en utvei. En utgang som fører deg nærmere Ham!