Grunne på Guds ord

Jeg har hørt at det skal være en stor velsignelse å kunne Bibelen utenat, eller i det minste deler av den. En annen stor velsignelse er at vi kan ha en Bibel tilgjengelig hver dag og alle steder, så vi ikke trenger å lære den utenat! De minste Biblene på markedet passer fint inn i en jakkelomme eller i baklommen på olabuksa, noe som gjør det enkelt å ta den med hvor som helst når som helst. Det finnes til og med vanntett Bibel som vi kan ta med oss i dusjen og ut på tur en regnværsdag. Så har vi de store studiebiblene til hjemmebruk, samt bibelleksikon av mange slag som passer best når vi virkelig skal fordype oss i fred og ro på kontoret. På lik linje har internett og PC også vært en velsignelse: Her finner vi nettbibelen i mange varianter og oversettelser med gode søkefunksjoner og mange andre muligheter. Vi kan søke opp enkeltord og setninger og finne igjen bortgjemte bibelvers som helt eller bare delvis har festet seg til hukommelsen vår. Vi kan søke hvor mange ganger for eksempel "nåde" og "synd" forekommer, og plutselig synes det så lett å avgjøre hva som veier tyngst! Hvis vi enkelt og greit søker på et ord kan vi finne sammenhenger og mønster vi måtte ha brukt måneder og år på å finne manuelt. Nettbibel gjør det lettere en noen gang og strukturere, analysere og til sist å trekke slutninger i Guds ord. Og når det er noe en ikke forstår er det alltids noen andre som har lurt på det samme før og har en forklaring som en kan være enig i. Man skulle tro at det med alle bibelske hjelpemidler skulle vært enklere enn noen sinne å få noe ut av bibellesningen. Men slik ser det ikke ut til å være alltid.

Jeg har tenkt på en ting: Hva om Gud ikke ønsker at vi skal få det samme ut av et Bibelvers som Matthew Henry fikk da han skrev "Commentary on the Whole Bible”?. Jeg har ofte selv i min egen manglende evne til å forstå ting har følt behov for andres forklaring eller bekreftelse på noe, og fått hjelp til stor nytte. Men de gangene jeg virkelig har blitt velsignet og oppbygget er når jeg i all enkelthet alene med min Bibel ved Guds nåde har fått den overbevisning at Gud taler til meg personlig gjennom ordet. Og at det som handlet om for eksempel Josva og Moses også angår meg. I et slikt tilfelle da jeg leste de samme versene noen uker senere for å se litt nærmere på det, kunne jeg ikke lenger skjønne hvordan ordene kunne ha truffet og berørt meg slik jeg husket at de gjorde. Et merkelig fenomen som handler om tro...

Det som er ment til velsignelse kan fort bli snudd til noe negativt. Som for eksempel kan skje med de hjelpemidlene eller "åndelige verktøy” hvis de blir viktigere for oss enn Den hellige ånd når vi skal forstå Guds ord. Å bruke "åndelige verktøy" uten Den hellige ånd blir det som å bygge et murhus uten å ha murstein. Man kan sikkert få utrettet mye fint uten murstein, men man vil aldri klare å bygge et murhus! Det skjer nok med mange ivrige bibelentusiaster at man glemmer hele murbygningen og bare mekker sammen noe i menneskelig kraft. Den hellige ånd er et redskap Jesus har gitt som kan lede oss til hele sannheten om alt vi ikke forstår. Ikke sannheten om hvor stor Noahs ark var i kilometer eller hvor mange generasjoner det er imellom Adam og Josef. Men Den gir lys over sannheter som går mye dypere, og som ikke kan forstås eller regnes ut i kraft av egen hjernekapasitet.

Jeg tror Gud ønsker at vi skal grunne på Hans ord både natt og dag (Sal 1, Sal 4, Jos 1:8). Jeg prøvde å søke på ordet ”å grunne” på nettet for å kunne utdype hva som ligger i ordet, men dessverre fant jeg stort sett bare ordet grunne i sammenheng med oppussing. Det positive er at jeg da kan tolke det helt selv: Å grunner over Bibelen tror jeg handler om å la det vi leser bearbeides i hjertet vårt. Det er ikke nok å kun ha dem på papiret foran oss når vi leser. Skal vi få mer ut av ordene enn ord i seg selv kan gi tror jeg bibellesing må innebære like mye stillhet og lytting fordi: det er ånden som gjør levende; her kan mennesket intet utrette (Joh. 6:63).


Dette er en salme jeg forsøkte å lære meg utenat før jeg sovnet i går!:

Hør meg når jeg roper min rettferdighets Gud! Du har lettet min trengsel.

Vær meg nådig, og hør min bønn!

Hvor lenge dere menneskebarn skal min ære være til skam?

Hvor lenge vil dere elske tomhet og søke løgn? Sela

Men dere skal vite at Herren har utvalgt seg den Gudfryktige.

Herren vil høre når jeg roper til Ham.

Blir dere vrede, så synd ikke!

Grunn i deres hjerter på deres leie, og vær stille.

Ofre rettferdighest offer og stol på Herren!

Det er mange som sier: "Hvem vil vise oss det gode?"

Herre, løft Ditt ansikt lys over oss!

Du har gitt meg glede i hjertet, mer enn de andre da de fikk korn og vin i overflod.

I fred vil jeg både legge meg ned og sove. For Du, Herre, bare Du lar meg bo i trygghet.